Gode råd om
SYKDOM OG HELSE
hos barn
Informasjon for foreldre med barn i barnehage
i Bærum.
Stikkord:
Allmentilstand Smittefare
Sykepenger Feber
Snørr Hoste Vondt
i halsen
Brennkopper Hodelus
Kikhoste Meslinger/kusma/røde
hunder Mollusker
Hånd-fot-og munnsyke Oppkast/diare
Skabb Skarlagensfeber
Småmark Soppinfeksjon
i huden Vannkopper Vorter
Øyeinfeksjon Øreinfeksjon
Påkledning Kosthold Søvn
FRISK NOK ELLER SYK?
Er barnet mitt friskt nok til å gå i barnehagen i dag? Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv dette spørsmålet. Hensikten her er å gi informasjon som kan bidra til å gjøre det enklere for foreldre å avgjøre dette. Undersøkelser viser at faren for infeksjoner hos barnet øker med barnegruppens størrelse. Barn i familiebarnehage ( eller hos dagmamma) er derfor litt mindre utsatt. Det er særlig de første månedene barnet går i barnehagen at de ofte blir syke. Siste del av informasjonen inneholder noen råd om hva dere kan forebygge sykdom hos barn med hensyn til påkledning, kosthold og søvn.
For å avgjøre om barnet skal gå i barnehagen eller være hjemme bør du ta utgangspunkt i barnets behov. Et sykt og slapt barn trenger et fang å sitte på; ro og omsorg. I barnehagen er det ofte masete og mange barn som ønsker personalets oppmerksomhet. Barn kan være i barnehagen når de orker å delta i de vanlige aktivitetene og kan være ute. Faren for å smitte andre spiller ofte mindre rolle, men man må også ha dette i tankene.
Som far eller mor er du ekspert på ditt barn og kan gjøre den rette bedømmelsen på hjemmeplan. Personalet som ser barnet i barnehagen har til oppgave å bedømme om barnet klarer å være med i gruppefellesskapet eller ikke. Rådfør deg med personalet når du føler deg usikker. Etter lengre tids sykdom kan det være riktig å la barnet være i barnehagen litt kortere tid de første dagene. Hvis du er i tvil om barnets diagnose og behandling kan du ta kontakt med lege eller helsesøster for å få råd og hjelp til å bedømme dette.
Generelt kan man si at det er barnets almentilstand som skal avgjøre om det skal være hjemme fra barnehagen eller ikke. Mange ganger kan et barn være aktivt hjemme, men det orker allikevel ikke å være med i leken i barnehagen. Dårlig allmenntilstand kan beskrives slik:
- barnet virker slapt og sløvt og er ikke slik det pleier å
være
- barnet orker ikke å være oppe og leke - selv i korte perioder
- barnet vil ikke drikke og spise som det pleier
- barnet kvikner ikke til, selv når det får febernedsettende medisin.
Foruten vurdering av barnets allmenntilstand, taes smittefaren med i betraktning. Det kan ansees som nødvendig å holde et barn hjemme for å beskytte de andre barna i barnehagen mot smitte. Virusinfeksjoner er den vanligste årsak til sykdom og smitter som regel mest før og like etter at symptomene har oppstått. Ut fra smittefaren alene, er det altså liten grunn til å holde barnet hjemme. Den hyppigste smittemåte i barnehagen er gjennom kontakt, både direkte og indirekte. God håndhygiene hos voksne og barn samt et tilfredsstillende renhold i barnehagen, kan redusere denne smittefaren. (Barna skal ikke ha private lommetørklær i barnehagen).
Foreldre som har omsorg for barn under 12 år, har rett til sykepenger når de er hjemme med sykt barn (folketrygden § 3- 22). Retten gjelder til og med det året barnet fyller 12 år og innebærer følgende:
- 10 dager permisjon i hvert kalenderår
- 15 dager hvis du har omsorg for mer enn 2 barn
- 20 dager hvis barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet
- 20 dager hvis du er alene om omsorgen
- 30 dager hvis du er alene om omsorgen for mer enn 2 barn
- 40 dager hvis du er alene med kronisk sykt/funksjonshemmet barn
Sykepenger utbetales av arbeidsgiveren som kan kreve refusjon av trygdekontoret for sykepenger som er utbetalt utover 10 dager hvert år for den enkelte arbeidstaker. For å få utvidet rett til sykepenger på grunn av omsorg for kronisk sykt eller funksjonshemmet barn, må du innhente forhåndsgodkjenning fra trygdekontoret.
Vær oppmerksom på at egenmeldingsretten ved barns sykdom gjelder fraværsdager og ikke kalenderdager som ved egen sykdom. Du kan være fraværende i inntil 3 dager uten å fremlegge legeerklæring om barnets sykdom. I motsetning til hva som gjelder ved egen sykdom, stilles det ikke krav om to måneders ansettelsesforhold før det foreligger rett til egenmelding; 14 dagers ansettelse er tilstrekkelig.
NOEN RÅD VED VANLIGE SYMPTOMER
Feber skyldes vanligvis en infeksjon forårsaket av virus eller bakterier. Temperatur måles i endetarmen og som feber regnes morgentemperatur over 37, 5 grader og kveldstemperatur over 38 grader. Digitaltermometer er bevist å være mer pålitelig enn øretermometer. Et barn med feber bør være lett påkledd, oppholde seg i et ikke for varmt rom og drikke rikelig. Barnet bestemmer aktiviteten selv, sengeleie er ikke nødvendig. Hvis barnet er plaget av feberen, kan et febernedsettende medikament gies.
Hjemme?
Barn med feber skal være hjemme. Etter flere dagers sykdom, bør barnet ditt
få en feberfri dag hjemme før det vender tilbake til barnehagen.
Snørr er i begynnelsen ofte klart, men det kan gå over til tykt grønt snørr etter en tid. Bruk gjerne fysiologisk saltvann for å løse opp snørr. Medisinske nesedråper skal bare brukes en uke av gangen. Det kan være nødvendig å få barnet undersøkt av lege ved langvarig blankt snørr, fordi dette kan være et symptom på allergi.
Hjemme?
Nei, hvis barnet ikke har feber eller nedsatt allmenntilstand.
En del barn får lett hoste i forbindelse med vanlig forkjølelse. Hoste kan forverres ved fysisk aktivitet. Hostesaft har ofte liten effekt, rikelig med drikke anbefales for å motvirke seigt slim. Ved langvarig hoste bør barnet bedømmes av lege med tanke på eventuell behandling (den kan skyldes allergi, lungebetennelse eller kikhoste).
Hjemme?
Et barn med hoste og god allmenntilstand, kan være i barnehagen.
Små barn kan ikke alltid fortelle at de har vondt i halsen. Tegn på halsinfeksjon kan være at barnet ikke vil drikke, spise eller har feber. Brekninger, magesmerter, mye sikling eller dårlig ånde kan forekomme. Dersom barnet har vondt i halsen og i tillegg feber mer enn et par dager, kan det være en bakteriell infeksjon forårsaket av streptokokker. Du bør da oppsøke lege med barnet for å få vurdert behandling med antibiotika. Streptokokker kan iblant gi plagsomme epidimier blant barn; gi derfor beskjed i barnehagen dersom legen stiller en slik diagnose.
Hjemme?
Dagen etter påbegynt kur med antibiotika skal barnet være smittefri. Det kan
gå tilbake til barnehagen hvis det ikke har feber og orker å delta i
gruppesamværet sammen med de andre barna.
Til toppen
NOEN RÅD VED VANLIGE SYKDOMMER
Brennkopper kalles også impetigo og er en bakteriell infeksjon med sår, ofte rundt nese og munn, men også på hendene og ellers på kroppen. Bakteriedrepende salve må brukes, dette foreskrives i så fall av lege. En ny type brennkopp er resistent mot vanlig behandling. Legen vurderer om barnet har denne typen og foreskriver i så fall antibiotikabehandling.
Hjemme?
Barnet kan gå tilbake til barnehagen etter påbegynt behandling av antibiotika/
antibiotikasalve.
Lus er 2-3 mm stor og spres gjennom direkte kontakt fra hode til hode (også gjennom hodeplagg og kam/børste). Lus skyldes ikke urenslighet. lettest oppdages lus ved å se etter gråhvite, dråpeformede egg som er klistret fast i håret i nakken og bak ørene (bruk gjerne forstørrelsesglass). Ved å gre barnets våte hår med lusekam (fraapoteket), kan du oppdage luseegg på kammen. Kløe i hodebunnen er et sent symptom og oppstår først 2 - 4 måneder etter at man er smittet.
Barnet må behandles med et spesielt middel som skal sitte i håret natten over. Dette er til salgs på apoteket uten resept. Lusesjampo må IKKE brukes for dagens lus er resistente mot den. Hele familien må undersøkes for lus samtidig. Bare de som har lus skal behandles. Denne behandlingen må gjentaes etter en uke for å ta knekken på de lusene som var beskyttet i eggene. Lus overlever bare 1 - 2 dager utenfor hodebunnen. Sengeklær og klær som har vært i kontakt med håret, kan enten vaskes i 60 grader, kjøres i tørketrommel eller legges i dypfryseren i noen timer. Kammer og børster må vaskes.
Hjemme?
Barnet skal være hjemme til første behandling er gjennomført. Personalet
i barnehagen må varsles om at barnet har hatt lus. Det er meget viktig, slik at
alle de andre barna i gruppen undersøkes og eventuelt behandles for lus
samtidig. Slik unngås det at ditt barn smittes på nytt når det kommer
tilbake til barnehagen.
Det er i Norge vanlig å vaksinere spedbarn mot kikhoste ve 3, 5, og 11-12 måneders alder. Sykdommen opptre derfor sjelden i vårt land, men det har vært noen tilfeller de siste årene. Større barn med kikhoste, får lette symptomer hvis de er vaksinert. Kikhoste smitter mest i starten, før det typiske symptomet "kiking" oppstår. Det kan allikevel være en viss smittefare under hele sykdomsperioden.
Det er viktig å gi personalet beskjed dersom barnet får diagnostisert kikhoste. Vær spesielt oppmerksom på at barn under 6 måneder ikke har rukket i få full immunitet fra vaksinen. Kikhoste hos spedbarn kan være livstruende. Informer eventuelle spedbarn i miljøet, forebyggende behandling kan være aktuelt. Kommunehelsetjenesten vil vurdere om uvaksinerte eller mangelfullt vaksinerte barn skal vaksineres.
Hjemme?
Etter fem dagers antibiotikabehandling kan barnet gå i barnehagen. Men barnets
allmenntilstand må også vurderes. Dårlig søvn og hoste/kikinger med
brekninger, innebærer ofte at barnet ikke orker å være i barnehage.
Det gis ikke noen beskrivelse av disse sykdommene her, fordi de forekommer relativt sjelden. dette har sin årsak i at de fleste barn i Norge vaksineres mot disse sykdommene når de er 15 måneder. Alle barn får tilbud om ny vaksinering når de går i 7.ende klasse. Vaksinen gir ikke 100% immunitet.
Det finnes andre virusinfeksjoner som kan gi lignende symptomer. Mange ganger er det vanskelig å stille diagnosen selv og du bør kontakt lege ved mistanke om disse sykdommene. Informasjon til miljøeter viktig fordi uvaksinerte gravide kvinner er utsatt for fosterskade hvis de smittes i første del av svangerskapet.
Hjemme?
JA. Det kan begynne i barnehagen så fort allmenntilstanden tillater det.
1 - 5 mm store blanke opphøyninger i huden som etter noen uker får en inndragning på midten. De forårsakes av virus og barnet smitter seg selv. Mollusker smitter sjelden til andre og helbredes oftes uten behandling. Hvis barnet er plaget, kan lege kontaktes for å eventuelt skrape dem bort.
Hjemme?
NEI, det er ikke nødvendig.
Dette er hovedsakelig en mild sykdom, men det finnes også noen som blir ganske syke. Som navnet tilsier oppstår det et flekket, ev delvis sammenflytende utslett på håndflater, fingrer og fotsåler. Innimellom finnes utslettet også på setet, og det kan forekomme infeksjon i munnen samtidig. I løpet av 8-10 dager forsvinner utslettet.
Hjemme?
NEI, barnet kan gå i barnehagen hvis allmenntilstanden tillater det.
Symptomene er hyppig og tynn avføring og/eller brekninger. Barnet kan ved dette tape mye væske (spesielt er små barn utsatt). Det er derfor viktig å passe på at barnet drikker rikelig. Hvis det kaster opp, gi små mengder av gangen (gjerne med skje). Barn over 1 år trenger minst 1 dl væske per kilo kroppsvekt i døgnet. For øvrig behøver barnet ikke å følge noen diett, la det selv få bestemme hva det har lyst til å spise. Kumelk og yoghurt kan også gies (tidligere var man tilbakeholdende med dette). Kontakt lege hvis barnet er slapt sløvt og ikke vil drikke.
Hjemme?
JA, i det akutte stadiet skal barnet være hjemme. Når allmenntilstanden
tilsier det kan barnet vende tilbake til barnehagen. Det skal da kunne innta fast
føde og være opplagt. Avføringen behøver ikke å være helt fast igjen, det
kan ta inntil flere uker før avføringen er normal igjen.
Skabbmidden graver seg ned i huden og gir etter noen uker intens kløe og utslett. Typiske områder som angripes er; mellom fingrene helt inntil hånden, håndleddene og innsiden av albuene. Diagnostisering er vanskelig og bør helst stilles gjennom påvisning av skabbmidd. Kontakt lege hvis du har mistanke om at barnet ditt har skabb.
Hjemme?
Barnet kan gå i barnehage dagen etter at behandling er igangsatt.
Skarlagensfeber forårsakes av streptokopper. Symptomene er at barnet har vondt i halsen, "bringebærtunge", finprikkete utslett på kroppen samt feber. Kontakt lege ved mistanke, sykdommen behandles med antibiotika.
Hjemme?
Barnet kan gå i barnehagen dagen etter at behandlingen er påbegynt hvis
allmenntilstanden tillater det.
Småmark er hvit og ca en cm lang og ligner en bomullstråd. Det vanligste symptomet er kløe rundt endetarmsåpningen etter at barnet er gått til sengs om kvelden. Jenter kan også få kløe og svie rundt skjedeåpninger. Hele familien bør behandles med ormemiddel som fåes uten resept. God hygiene (hyppig håndvask og skifte av klær) i to uker etter behandling er igangsatt, bidrar til å unngå gjentatt smitte.
Hjemme?
Barnet kan gå i barnehagen dagen etter at behandling er igangsatt. Personalet i
barnehagen må varsles. Slik kan ditt barn unngå å bli smittet på nytt.
Det er uvanlig for barn å få soppinfeksjoner i huden, men hvis man har husdyr f.eks. marsvinn, kan barnet få en soppinfeksjon kalt "ringorm". Hudforandringene er typiske med ringformete utslett. Behandling er ofte langvarig soppdrepende salve.
Hjemme?
Barnet kan gå i barnehagen dagen etter igangsatt behandling
Dette er en virusinfeksjon med små væskefylte blemmer (kopper). Disse kommer i ulike stadier: ferske blemmer opptrer samtidig med inntørkede. Barnet er smitteførende en uke før symptomene oppstår og så lenge det finnes væskefylte/væskende blemmer. Sykdommen er svært smittsom og opptrer derfor i epidemier i barnehagen. Å få sykdommen i barnealder er best. Voksne kan bli svært syke av vannkopper. det varierer hvor hardt angrepet barnet blir. Barn med utpreget kløe risikerer å få en bakteriell infeksjon der barnet klør seg. På apoteket får du kjøpt et middel kalt hvitvask som kan hjelpe mot kløen.
Hjemme?
Når barnet har inntørkede blemmer kan det vende tilbake til
barnehagen.
Forårsakes av virus. Både hånd- og fotvorter helbredes av seg selv, men det kan ta flere år før de forsvinner. Behandling kan være nødvendig dersom vortene sitter på utsatte steder og/eller blør .
Hjemme?
Nei, det er ikke nødvendig.
Øyeinfeksjon opptrer oftest i forbindelse med forkjølelse. Det går vanligvis over av seg selv på samme måte som forkjølelse. Gjør rent i, og omkring øynene, ved å tørke eller skylde med rent vann eller fysiologisk saltvann. Behandling med antibiotika (øyedråper eller salve) er bare nødvendig dersom øyeinfeksjonen er svært uttalt eller langvarig.
Hjemme?
Nei, det er vanligvis ikke nødvendig. Ved svært uttalt øyebetennelse kan
barnet komme i barnhagen etter at behandling er igangsatt.
Smerter i ørene, gjerne i forbindelse med en forkjølelse, skyldes oftest en virusinfeksjon og går over av seg selv uten behandling. Små barn er spesielt utsatt for øreinfeksjon. På dagtid kan barnet virke upåvirket, men smertene øker ofte på når barnet ligger flatt. Forsøk å heve hodegjerdet på sengen ved å legge noen bøker under sengebena (eller å bygge opp under madrassen).
Hvis barnet virker plaget, kan et smertestillende medikament gies, eventuelt kombinert med med medisinske nesedråper. Nyere studier viser at barn ofte blir like fort friske av øreinfeksjonen uten antibiotika som med behandling. Hvis øresmertene fortsetter over flere dager, barnet har høy feber eller virker svært dårlig, bør lege kontaktes.
Hjemme?
Dersom allmenntilstanden er upåvirket, kan barnet gå i barnehagen. Dette
gjelder også de barna som har påbegynt antibiotikakur.
PÅKLEDNING Det er personalet som har ansvar for å vurdere om barna skal være ute og lengden på oppholdet. Barn som er friske nok til å være i barnehagen, tåler også å være ute. Unntatt fra dette kan være barn med kroniske lungelidelser som astma. Effekten av utetemperaturen vil alltid være avhengig av andre faktorer som vindstyrke og luftfuktighet.
Det er vesentlig at barn ikke er så godt påkledd at de hindres i å bevege seg når de er ute. Foreldrene bør sørge for at barnet til en hver tid har tilstrekkelige og godt egnede klesplagg i barnehagen. Nedenfor finner du forslag om egnet påkledning.
Undertøyet holder huden varm og tørr og suger til seg eventuell fuktighet. Bomull er godt egnet, samtidig som det er lett å holde rent. Pass på at plaggene ikke er for små, bomull krymper og barnet vokser. Om vinteren er det lurt å bruke ullundertøy fordi dette varmerselv om det er vått.
Mellomsjiktet blir mest varmeisolerende når det inneholder mye luft. Strikkede plagg er porøse og myke og varmer bedre enn plagg av vevet stoff. Ull er spesielt godt egnet. Fleece-materiale er også bra, såkalte varmedresser er praktiske og enkle å vaske og tørke.
Yttertøy bør være av vindtett stoff. Det kan gjerne være uten for, da det er lettere å vaske og tørker fort. Temperaturen avgjør hvor mye barnet skal ha under og yttertøyet må derfor være romslig. Todelte dresser kan brukes lenger enn de som er hele (disse vokser barnet gjerne fort ifra).
Regntøy bør være av god kvalitet som tåler slitasje og vask. Det holder seg spesielt godt dersom det vaskes i vaskemaskin. Regnbuksen bør gå høyt opp i livet og ha seler som kan reguleres og STRIKK rundt og under bena. Regntøyet må og være romslig, spesielt om barnet skal ha hel dress under. Det er vanligvis ikke nødvendig, da barnet kan ha ullbukse og jakke.
Luen skal sitte godt og gjerne være av et vindtett materiale, spesielt for de små. Bruk av hette nedsetter barnets sikt når det snur seg.
Skjerf er best å unngå da det kan sette seg fast under leken og utsette barnet for kvelningsfare. Lue og skjerf i ett (finlandshette) er et godt alternativ. Dersom skjerf skal brukes må det være så lite at det kan være under dressen.
Votter må tilpasses årstiden og bør finnes i flere skift. Vanter er vanskelig for små barn å ta på seg og passer nok best i fritiden. Om vinteren er det for kaldt med vanter.
Gummistøvler (uforete) til bruk om våren, sommeren og høsten. Bruk helst ullsokker, da blir det ikke så klamt og ull varmer også i våt tilstand.
Støvler i et vannavstøtende materiale (foret) til bruk i fuktig vær i vinterhalvåret. Cherrox er et alternativ.
Varme støvler av Gore-tex eller filttil bruk når det er kalt og tørt. Husk at fottøy (i hvert fall til utebru) godt kan arves, men det er viktig at sålen ikke er så slitt at den har mistet sin gripeevne.
Gode spisevaner er viktig for helse og trivsel. Regelmessige måltider( minst 4 om dagen) anbefales. Unngå at barnet småspiser innimellom; foruten å ødelegge appetitten kan det også gi hull i tennene. Forsøk å la barnet i størst mulig grad ta del i det sosiale fellesskap et måltid med hele familien er. Fra et år kan det spise vanlig mat. Det er fint om barnet tidlig lærer seg å spise selv og får delta i matlagingen.
Vær oppmerksom slik at dette med spising ikke utvikler seg til en maktkamp mellom foreldre og barn. Unngå å bruke mat som belønning, forsøk å lære barnet å spise fordi det er sultent, ikke for å glede mor eller far. En annen god regel er at foreldrene bestemmer hva barnet skal spise, men barnet bestemmer hvor mye det skal spise. Mer enn 5 dl. melk og yoghurt anbefales ikke fordi dette kan ødelegge barnets appetitt på annen verdifull mat (kjøtt, fisk, grønnsaker, frukt)-
Vitaminer får de fleste barn nok av gjennom et noenlunde variert kosthold med blant annet frukt og grønnsaker. Et unntak fra dette er D-vitamin som er viktig for blant annet oppbyggingen av skjelettet. Det anbefales derfor at alle barn daglig tar en barneskje (5ml.) med tran som også inneholder A-vitamin som er viktig for infeksjonsforsvaret.
Jern er også viktig. Lider barnet av jernmangel er det lettere utsatt for infeksjonssykdommer. Gode jernkilder for barn er grovt brød, geitost, leverpostei, havregryn og kjøtt. Hvis barnet er mye sykt, kan jerninnholdet i blodet måles. legen vil, ut fra resultatet, avgjøre om barnet trenger ekstra jerntilskudd i form av medisin.
Tilstrekkeligsøvn er viktig for barnets helse og trivsel. Søvnbehovet kan variere noe fra barn til barn., men 10 - 12 timers nattesøvn er anbefalt. Forsøk å lære barnet at det å legge seg er positivt. Når både store og små er slitne om kvelden er det dessverre ofte lett å si, "Hvis du ikke oppfører deg ordentlig nå, er du nødt til å gå å legge deg."
Er barnet overtrett, kan det være vanskelig å sovne og selve søvnen får en dårligere kvalitet. Å holde en fast leggetid (hverdag som helg) med et fast rituale, kan gjøre det hele enklere. Mange sanger eller lang lesing på sengekanten, kan gjøre "avskjeden" vanskeligere for barnet. Hvis det ikke sovner med en gang, kan du inn til det og roe det med faste mellomrom, men la ikke barnet få lov til å stå opp igjen.
Det er oftest best for hele familien at barnet lærer seg å sove hele natten i sin egen seng. For de barna som ofte våkner og kommer inn i foreldresengen for å sove videre der, anbefales "madrassmetoden" (hvis barnet er 3-4 år). Forbered barnet på forhånd hva som forventes av det. Forsøk å forklare at det nå er blitt så stort at det ikke er plass i foreldresengen lenger. Sørg for å ha en madrass med lakenklar på soverommet ditt. Når barnet våkner, skal det ta med seg sin egen pute og dyne og legge seg på madrassen ved siden av foreldrenes seng. Det trenger ofte litt hjelp til dette i begynnelsen.
Ekstra motiverende blir det gjerne hvis du lager et "sovekort" til barnet og gir det et morsomt klistremerke for hver dag det sover på madrassen. Avtal på forhånd at 4 netter på rad skal belønnes med f. eks en tur i svømmehallen. Vær tålmodig, etter en stund synes de fleste barn det er for slitsomt å forflytte seg og sover hele natten i sin egen seng. Madrassen er allikevel fin å ha i reserve hvis barnet våkner av en vond drøm eller sover urolig på grunn av sykdom.
Når barnet er sykt eller dere er på ferie, utvikles ofte ugunstige søvnvaner. Det er da viktig at foreldrene sørger for at barnet raskt kommer tilbake til gode søvnvaner når sykdommen eller ferien er over. Selv om dette er slitsomt de første kveldene eller nettene, så erfarer de fleste foreldre at det er vel vert strevet. Hvis du ikke klarer å gjennomføre dette på egen hånd, ta kontakt med helsestasjonen,. Der kan du få hjelp og støtte til å løse barnets søvnproblemer.